Soundtrack: Oye Como Va - Carlos Santana
Noen ganger funker det best når man bare er stille. Når man sitter helt stille og ser rett frem eller ikke ser i det hele tatt. Det er da det funker.
Jeg skulle ønske at jeg var blind. Bare sånn at jeg kunne lyttet bedre. Det er jo bevist at man skjerper de andre sansene når en annen svikter. Hvis jeg hadde lyttet bedre, ville jeg skjønt mer. Skjønt mer om livet. kanskje?
Vel, her sitter jeg – relativt mørkt i rommet. Carlos Santana’s magiske fingre i ørene. Hvis jeg lukker øynene, og later som jeg er blind, kunne han lært meg om livet? Jeg liker å tro det. Jeg tror vi mennesker generelt undervurderer musikk. Og da mener jeg ordentlig musikk. Ja, nå skjønner jeg jo at ikke alle forguder Santana. Men hvis du tar det litt lenger enn at det bare er god musikk. Hvis du hører forbi det. Hvis du er blind, og bare hører. Du hører ikke bare en mann som er bare helt vanvittig god på gitar. Du hører en mann som har en gave. Det er det livet handler om, å finne sin gave. For jeg tror at alle har det inni seg. Noe som brenner.
6 kommentarer:
Har du fått deg blogg? :) Så koselig!
ZOMG! Mææææd chill maææn!
hahah....
Nehh...I'm sure it's nais!
GL!!!(kanskje litt ironisk:O???)
BLOGG.
håhåhåhåhå
vælkommen
hehe takk
har jo snust bortpå mediet tidligere da. men selvfølgelig da med mine to sidekicks =)
men takk for velkomsten Arma =)
Jeg vet din gave, og jeg tror du vet min. Eller mitt ønske iallefall, så får jeg håpe jeg har gaven =)
Jeg klarer ikke å slutte å tenke på deg. Det er alltid ett eller annet som er der, og det er deg. Du er i mine tanker. Jeg er så innmari trist fordi du er borte, men samtidig så er jeg så glad for at du var til. Åh, vi lo alltid så mye når vi var sammen. Alt fra wall-to-wall på facebook til da vi var i kantina og uti gangen. Jeg håper du veit at jeg aldri glemmer deg.
Vi sees, kamerat
Legg inn en kommentar