"Nå tror jeg Chris Martin er sliten."

Små ting fascinerer meg. Små ting som går inn på meg. Som rører ved meg. Som når inn.

Soundtracks:

Parachutes – Coldplay

Swallowed in the sea – Coldplay

 

I går tidlig ble jeg våt i håret. Noen dråper randt nedover kinnet mitt. Jeg liker regnet. Tunge dråper som treffer deg litt hardt og litt mykt. Tunge dråper som du merker. Du blir plutselig veldig klar over at du er alene. Så mange dråper som har fanget akkurat deg, bare deg i hele verden.

"if the sky's gonna fall down let it fall on me..."

Det var da jeg stoppet opp. Skrudde av Chris Martin & co’s melankolske fortoning og så på meg selv. Jeg var våt i håret. Ikke av én regndråpe, men av alle 1000 som hadde truffet meg. Jeg kjente at jeg ble plutselig veldig oppmerksom på hvor små dråpene som traff meg var. Disse dråpene som hadde gjort meg så våt. Det var dråper som hadde gjort meg til meg.

” Give me real, don't give me fake”

Vi forandrer oss hele tiden. Av dråper som treffer oss. Enten det er tårene til kjæresten din som treffer deg når hun er redd, eller om det tårene til foreldrene dine når du sier at du skal flytte ut. Det er bare du som vet hva som gjør deg til deg. Hvilke tårer som har gjort deg til deg. Og kanskje du ikke vet det engang. Men det er bare du som har mulighet til å finne ut hvilke små ting som når inn til deg og holde på det. Hvert minutt i livet ditt teller. Hver dråpe som traff meg telte. Hver bittelille dråpe som traff meg gjorde meg til sammen våt.

”No, I'm just saying I care about albums more than my own hygiene. I stink, but I'm in the greatest band in the world.”

Hva gjør deg til deg? Dråpene som treffer deg. Jeg kunne gått under et tak, men jeg valgte å bli våt i håret.